Det var bare en drøm

Jeg er i USA. I Waterford, byen min. Jeg går mot skolen, den nydelige skolebyggningen. Jeg går inn, og ser at gangvakten sitter på plassen sin, og jeg må skrive meg opp. Utenom oss er gangene helt tomme, utenom Sam og Al, de er der, akkurat som de alltid bruker å være. Jeg går nedover gangen, helt til Mr.Beers' klasserom, hvor jeg går inn. Når han ser at det er jeg som kommer inn, lyser ansiktet opp og han blir kjempeglad for å se meg. Jeg får en god klem, og vi snakker om noe jeg ikke husker. Jeg går videre til Mrs.Marlowe, som sier det er fint å se meg, og informerer meg om at ikke Mrs.Brimacombe er her i dag, men jeg ser henne komme like etterpå, så jeg vet at Mrs.Marlowe lyver som vanlig. Jeg springer mot henne og klemmer henne! Vi smiler begge to, det er godt å se henne!

Så går jeg videre mot Mr.Phillip's klasserom, det er i den andre enden av skolen, jeg husker det godt! Favorittfaget, og favorittklassen, band! Når jeg går i den siste gangen kommer det noen elever mot meg, noen av dem kjenner jeg, de roper "Anita!!" og jeg får en klem. Mr.Phillps hode stikker ut av døra, og jeg ser et stort smil om munnen hans. Han sier det er fint å se meg, og ønsker meg velkommen med en klem. Han ber meg vente, før han går inn i klasserommet. Jeg hører han sier at alle skal rydde tingene sine, og ta unna stolene. Jeg må se på klokka, timen er da ikke over enda! Han kommer ut i gangen igjen, og sier han har min klasse inn der, så vi skal overraske dem. Folk ser på meg i det jeg går inn, så plutselig springer de mot meg, og neste overfaller meg, jeg vet de er like glade for å se meg, som jeg er for og se dem. Men en person mangler. Noen kremter høyt i døra, jeg snur meg og ser på deg, inn i de nydelige øynene dine! Jeg går og gir deg en klem, vi klemmer lenge. Så slipper du opp litt, sånn at vi fortsatt har hendene rundt hverandre, vi ser hverandre inn i øynene. Du lukker dine, og jeg mine, vi bøyer oss frem, og så våkner jeg...

Alt var en drøm, en fin drøm. En drøm der jeg var tilbake til alt jeg savner, alle vennene mine, og lærerne, og skolen, og hele USA. Jeg var tilbake til da jeg var glad, både på utsiden og innsiden!!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Justtalking

Justtalking

17, Ørland

Omtales som både rar, og for snill.. Jaja, det er jo en bra ting?! Er ei jente med mange rare tanker og følelser, noen av de finner vel veien hit! Bruker denne bloggen litt som terapi for meg selv også.

Kategorier

Arkiv

hits