Justtalking - En plass må man jo tømme tankene

Jeg gjorde det jeg ikke bør gjøre igjen,det jeg ikke skal gjøre igjen, det alle sier at jeg skal slutte med, som jeg annbefaler alle å ikke gjøre.Jeg kutta, det var ikke mye, men alt jeg ville var å ta pulsåra. Jeg vil ikke dø, ikke missforstå, men jeg ville kjenne hvordan det var, hva det fikk meg til å føle. Den tanken sitter der i dag også, jeg vil kjenne hvordag det føles på kroppen, hvor fort jeg blir svekket, hvor mye det svekker meg før jeg får hjelp.

Jeg kommer jo ikke til å ta livet av meg hvis jeg hadde gjort det, jeg hadde hatt telefonen klar og ringt hjelp, vil jo ikke dø. Noen ganger, eller ganske ofte, så hender det at jeg ikke vil leve, men å dø er ikke noe alternativ. Noen ganger føler jeg bare for å ikke ekststere. Enkelt å greit.

Jeg tror jeg bør ha ting å gjøre, sånn som nå i helga skal jeg til Trondheim på kamp, da møter jeg noen venner, det er kjekt. Må ha slike ting i allefall 2-3 ganger i måneden tror jeg, for å holde meg opptatt fra megselv. Hadde jo vært enklere om jeg hadde fått lov til å dra på mer. Jeg skjønner jo at jeg ikke får, de er jo redde for meg, men jeg mener de burde se at det er best for meg å være den jeg var før, gjøre masse som jeg gjorde før. Kanskje det vil hjelpe på. Skader jo ikke å prøve.